Styrkeløft - en stadig voksende idrett

Styrkeløft har blitt en folkeidrett, og består av øvelsene knebøy, benkpress og markløft. I konkurranser blir summen av de tyngste løftene i hver øvelse lagt sammen for å kåre en vinner.

 
lucy-dunne-XqAhTH3EBnw-unsplash.jpg

Knebøy

For å få et godkjent knebøy i konkurranse må dybden være vurdert dyp nok av dommerne, som vil si at hofteleddet er lavere enn knærne i bunnen av løftet.

alora-griffiths-V3GnMeRhnjk-unsplash.jpg

Benkpress

I styrkeløft er regelen at stangen må bringes helt ned til brystet med en liten pause, før den presses helt opp igjen slik at armene er rette med låste albuer før løftet blir godkjent.

fasdfsadfasdf.jpg

Markløft

I markløft ligger stangen på bakken og skal løftes opp slik at man står oppreist med strake bein, før den settes ned igjen.

Styrkeløft er en idrett som passer like bra for kvinner som menn, og alle aldersklasser - det konkureres i alt fra juniorklasse til Masters IV som er for dem fra 70 år og oppover.

I tillegg til full styrkeløft arrangeres det også egne konkurranser bare i benkpress.

I SPUVI har vi mange benkspesialister - under kan du se en video av Per Marius Hole løfte hele 332,5 kg i benkpress med utstyr i 2016. I februar 2020 satte han ny pers på 350 kilo.

 

Det er to konkurranseformer: Med og uten utstyr. Utstyrsfritt kalles ofte “Raw” på engelsk og med utstyr kalles “Equipped”. Normalt sett vil de fleste løfte mer vekt med utstyr, og inkluderer blant annet knebind og benkpress-skjorte. Utstyr som belte, knevarmere og håndleddsstøtte kan brukes i begge konkurranseformene. Vil du lære mer kan du lese på Styrkeløftforbundets nettsider.